Publisert av: ingridmogstad | 22. februar 2011

Ho Chi Minh-city

I Vietnam, saa alle er inneforstaatt med det. Det var nemlig ikke jeg i gaar da jeg satt paa bussen paa vei hit. Jeg ser mitt forrige innlegg var litt rotete og forklarte daarlig min jobbsituasjon til de som eventuelt skulle vaere interesserte. Jeg er fortsatt en «intern» gjennom Aiesec. Jeg har ikke skiftet organisasjonen Aiesec. Jeg har skiftet arbeidsplass (eller NGO som vi kaller det i aid-verden). De siste ukene har det vaert litt usikkert hvor jeg skulle arbeide, jeg fikk flere alternativer og kunne egentlig tenke meg alle sammen. Min Aiesec-kontakt har gjort hva hun kunne for meg saa jeg kunne soeke, men i Kambodsja tar ting litt tid. Det viste seg at den skolen jeg soekte paa som engelsklaerer akkurat hadde startet semesteret sitt og ikke trengte meg foer i April. Altsaa utelukket. Mekong Quilts svarte ikke, saa der gikk alt veldig sakte. Litt frustrert og lei var jeg altsaa da jeg kom hjem fra helgetur til kysten denne soendagen. Nesten to uker uten noen resultater. Men saa snudde det.

I gaar viste det seg nemlig at Mekong Quilts, som var det andre alternativet, ikke hadde mottatt min kontakts (Klaras) henvendelser per mail, men at de var veldig interesserte i et intervju(CVén min hadde de sett). Glad og fornoed moette jeg opp paa intervju mandag ettermiddag, og moette en veldig soet jente i butikken. Hun kunne fortelle meg at hvis jeg oensket aa jobbe for dem var jeg invitert paa tur til en provins i Kambodsja for aa se utviklingsarbeidet der, foer turen gikk videre til Ho chi Minh-city dagen etter. ‘»But the bus leave in one hour» sa hun paa sjarmerende broket Engelsk. «Ja vel ja», tenkte jeg og saa spoerrende paa Klara som saa vennlig hadde fulgt meg dit. «That’s ok» sa Klara. Ï will get her to the bus station within an hour!»Altsaa intet intervju, men en tur til Vietnam veier vel opp for det tapet.

Pakkingen tok 15 min. Et par bussturer samt et provinsbesoek senere sitter jeg i Vietnam i huset til en hyggelig Belgier (manager for Vietnam quilts eller noe lignende, jeg turte ikke aa spoerre) sammen med 8 veldig hyggelige kambodsjanske jenter som alle jobber i Mekong Quilts Cambodia. Hjelpe meg for et hyggelig folkeslag, det slaar meg igjen og igjen. Provinsbesoeket blogger jeg mer om senere naar jeg har tilgang til bildene mine (jeg fikk hverken med med minnebrikkleser, lader eller min egen PC da geni-Ingrid var ute og pakket i gaar), og ikke minst naar jeg husker navnet paa provinsen.

Foroevrig er Facebook stengt i Vietnam og mitt kambodsjanske simkort har ikke dekning her. Litt isolert foelte jeg med foerst, men saa kom jeg paa bloggen. Fine bloggen. Dette ble muligens bare enda mer rotete enn det forrige innlegget, men bottom line er at jeg naa har en jobb og den er for Mekong Quilts i Kambodsja. Jeg er fortsatt en frivillig intern gjennom Aiesec. Jeg skriver mer naar jeg vet mer, akkurat naa vet jeg ikke noeyaktig hva jeg skal gjoere (noe med markedsfoering og slikt) eller hva de tenker de kan bruke meg til. Egentlig er det heller ingen som har tatt meg i haanden og sagt «Du har jobben» men jeg later som at dette er bagateller og poster det her likevel.

Advertisements

Responses

  1. Lykke til med ny jobb Ingrid. Jeg følger spent med!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: