Maurmusli, mygg og matforgiftning

Foerst vil jeg understreke at jeg har det mye bedre enn overskriften skulle tilsi, men jeg har en viss svakhet for bokstavrim. Bianca har kommet ned, og det var virkelig fint aa se et kjent fjes i merkelige Khmer-land. Som nevnt tidligere bor vi paa selve barnehjemmet, litt annerledes enn vi hadde faatt beskjed om paa forhaand. Vi deler rom med husets eneste pc og arbeidsstasjon, samt en annen seng som er til andre frivillige som kommer og gaar her paa barnehjemmet. Det er ogsaa seks barn som maa gjennom rommet vi sover i for aa komme til sitt egent rom og til badet vi alle sammen deler. Selv om vi har et gardin rundt vaar kjaere seng er det ikke til aa komme ifra at vi sover i et oppholdsrom, noe som bringer med seg flere utfordringer. Grunnet dette, samt pussige arbeidstider (tre engelsktimer spredt utover morgen, ettermiddag og kveld) i tillegg til at det virker som at rommet er designet for frivillige som kanskje skal vaere her i 2-4 uker og ikke i fem mnd tenker vi paa aa flytte oss inn til byen paa en eller annen maate. Ja, det er  eksotisk og spennende aa gaa paa do et hull og dusje med en kopp, men slipper vi er det greit det og.

Maurmusli-delen av overskiften referer til Biancas mindre hyggelige funn i sin egen koffert da hun så at maur hadde infiltrert hennes medbragte musli fra Norge. Vi har nå lært å respektere maurenes vilje og evne til å trenge inn på tilsynelatende uinntrengelige steder. Samt å pakke alt som minner om mat inn i plastikkposer.

 

Ellers nyter vi hver kveld en symfoni av forskellige lyder som følger med aa bo litt nærmere naturen. Hunder som bjeffer i det fjerne, haner som galer, Khmer-tv nedenifra, sirene som kvesser sine ben utenfor og ikke minst gekkoen som bor i andre enden av rommet. Denne har jeg egentlig blitt ganske glad i, den lager morsommme lyder og den flytter seg ikke så mye.

Men det er ikke bare interessante boforhold og et mangfoldig dyreliv som preger vår hverdag utenfor Phnom Penh. I går lå jeg med min første matforgiftning og kunne ikke være med, men i dag har jeg fungert som engesklærer i fire engelsktimer i løpet av dagen. Først den som starter kl åtte for «ABC»-studentene, så den kl 14.00 for de andre ABC-studentene, så igjen klokken 18 for de som er gode nok til å føre en hel samtale. Da sitter vi i små grupper og har hyggelig samtaler på hovedsakelig engelsk. Elevene er så hyggelige atte. Noen litt sjenerte for å snakke på et språk de ikke kan flytende, andre klarer ikke sitte stille eller holde kjeft, mens andre igjen ikke slutter å snakke Khmer selv om jeg sier «in english please» om igjen og om igjen. Litt som jeg var da jeg selv lærte engelsk, tenker jeg. En utfordring er at nivået på elevene  varierer ganske mye. Enten mister man den beste til kjedsomheten, eller så faller den dårligste av.

Så til tross for en noen utfordringer med bosted og sykdom koser jeg meg for øyeblikket veldig. I dag var jeg tidlig oppe for aa spille fotball med guttene som bor her på barnehjemmet. Vi spilte paa en slette mellom to sumper som ballen hele tiden ble sparket ut i. Litt annerledes enn paa Blindern Atlethica, men ikke mindre morro av den grunn. I morgen skal vi ut med Panha, vår aiesec-kontakt, for å kjøpe simkort og forhåpentligvis snakke bosted. Hvis han i det hele tatt forstår problemet, det gjenstår å se.

Avslutningsvis legger jeg til to bilder. Et av en død gris fra markedet, sannsynligvis slaktet i anledning kinesisk nyttår. Vi har senere sett slike griser bli fraktet hengende over små mopeder på støvete landeveier, og jeg kan ikke si annet enn at jeg satte spørsmål ved hygienen, eller rettere sagt fraværet av hygiene dette innebærer. Men som verdensvante Bianca sa; funker det for dem så funker det vel for oss:

Det andre bildet legger jeg til for å få en hyggelig og estetisk vakker avslutning på innlegget, selv om jeg må ty til til klisjéen «elv i solnedgang». Men jeg tenker at det nå en gang er slik at klisjéer er klisjéer fordi folk liker dem, nettopp fordi de er pene å se på.

Forresten hvis noen skulle lure, å og aa osv brukes om hverandre siden jeg har skrevet på forskjellige pc’er. Det samme gjelder varierende skriftstørrelse jeg ikke kommer til å gjøre noe med akkurat nå det heller.